Ukategorisert

Omdømme må bygges – sten for sten

Omdømme er ikke noe du får eller tar, det er noe du har. Et godt, middels eller dårlig omdømme er et resultat av ditt samspill med dine omgivelser – over tid. Ditt rykte er viktig, både for deg som person og bedriften du representerer. Tillit skapes gjennom kvaliteten på oppgaver du har gjort, og hvordan du har fremstått når du kommuniserer det du har på hjertet. Men husk at du ikke alltid har helt herredømme over ditt eget omdømme. Det kan være at andre ikke har samme syn på deg som du har selv, eller at enkelte også «nedsnakker» deg i form av halvsannheter eller rykter som svekker omdømmet.

Sarpsborg08 har bygget sitt gode omdømme gjennom folkelighet, nøkternhet og sportslig suksess. Infotjenester har også sitt gode omdømme, og her har bedriften logoprofilering på stadion for å støtte sin omdømmebygging i gode omgivelser hvor det oser godt omdømme som smitter. (Foto: Svein A. Halvorsen)

Omdømme er et begrep som  betyr dom, vurdering av andre, og egen evne til å dømme, eller å ha dømmekraft. Begrepet benyttes stadig mer i betydningen av renommé, særlig under innflytelse av PR- og kommunikasjonsbransjen. Snakker man om et produkt i omdømmesammenheng, kalles det også merkevarebygging.

Om du selger en vare eller tjeneste og ikke innfrir kundens forventninger, kan dette skade omdømmet. På samme måte styrkes det gradvis gjennom at ditt gode rykte sprer seg når du gjør god jobb og opptrer ryddig. Etiske dilemmaer og ærlighet er nemlig også viktig i omdømmebyggyngen. Din evne til å løse problemer, spesielt gryende konflikter, er også avgjørende dor hvordan du eller bedriften blir oppfattet.

Omdømmebygging handler om å bygge relasjoner. Til personer, markeder, samfunnet generelt og til konkurrenter. Mange gode omdømmebyggere gjør jobben helt ubevisst, mens andre kløner det litt unødvendig til. Uansett er det en nyttig øvelse å kartlegge omdømmet til en bedrift. På bakgrunn av dette kan man legge planer for i størst mulig grad kunne kontrollere utviklingen. Er man mer bevisst på samfunnskontrakten og relasjonsbygging generelt, kan man bygge omdømmet til et solid byggverk – sten for sten.

Halvorsen Media kan bistå med rådgivning rundt omdømmebygging fra et kommunikasjonsperspektiv. Ta kontakt: svein@halvorsenmedia.no.

Sarpsborg har bygget omdømme gjennom byens mer enn 1000 år lange historie. Her er et monument av unge Olav, avduket i 2016. Dette har blitt et av flere omdømmesignalementer Sarpsborg har skapt. (Foto: Svein A. Halvorsen)
Ukategorisert

Når følelsene trigger hukommelsen

Følelser: Instinkter og følelser påvirker hvor effektivt vi formidler et budskap. (Foto: rawpixcel.com)

Kommunikasjon kan være vanskelig, eller det kan være enkelt. Uansett om det du har å melde er temmelig faktaorientert og ikke så emosjonelt, vil formidlingen din være avgjørende for om du lykkes med å nå ditt publikum eller mottakere.

Det hjelper lite å ha en god historie og en masse nyttige faktaopplysninger, hvis du ikke kan kunsten å fortelle historien godt. Her kan du få noen gode tips på hva du bør tenke på og jobbe med for å formidle en historie godt:

Strategisk fremgangsmåte

Fortellerkunst er en viktig ferdighet for å lykkes i en-til-mange-kommunikasjon. Du har et budskap å fortelle, og du ønsker selvsagt å bli lagt merke til og husket. Du har kanskje kunder som skal overbevises, eller en gruppe mennesker du er avhengig av å få med på laget for å komme videre i et prosjekt? For å lykkes med dette må du ha en relevant historie å by på, og i tillegg fortelle den godt.

Fortellerkunst, storytelling, eller historiefortelling, er egentlig samme sak. Det handler om å bruke dette strategisk og taktisk fornuftig for å nå dine mål. Det er ikke nytt at mennesker elsker gode historier. Og det er påvist at hjernen er mottakelig når budskap formidles rett. Derfor kan selve fortellermetoden være en strategisk måte å nå sitt marked eller interessenter på.

Instinkter og følelser

Hvis du mestrer kunsten å snakke til mottakerens magefølelse, ikke bare hodet gjennom faktabasert kommunikasjon, øker du sjansene for å bli husket betraktelig. Bruker du fortellerteknikker som trekker inn følelser og sanser, kan du i tillegg oppnå at mottakeren får lyst til å fortelle historien videre. Trigger du følelsene, rammer du mottakeren på en helt annen måte enn ved ren faktabasert kommunikasjon. Når det emosjonelle i oss settes i sving, går man dypere inn og lagrer fortellingen bedre i hukommelsen. Kommuniserer du med fakta, treffer du venstre hjernehalvdel. Høyre halvdel er mer mottakelig for følelser og urinstinkter. Derfor fungerer det med følelsesbaserte argumenter som gjerne kommer frem i storytelling.

group of people in a meeting
Photo by rawpixel.com on Pexels.com

Følelsespåvirkningen er god næring i en historie som skal huskes.

Her er 7 viktige momenter å tenke på om strategisk fortellerkunst:

  1. Finn kjernen og essensen i historien
    • Hva er din historie, hvorfor forteller du den, og hvordan bruker du den?
    • Finn først frem til kjernen. Driver du eller leder et firma, kan du kommunisere hva du brenner for og hvorfor du har blitt til den du er.
    • Hva skjedde når virksomheten fikk mange flere produkter, ansatte og avdelinger?
    • Kjernehistorien bygger troverdighet gjennom innsikt i det opprinnelige. Vær ærlig med å vinkle på hvordan andre ser deg og bedriften, ikke bare bruk egne opplevelser. Her handler det om å skape et troverdig klima og situasjon.
    • Hva skapte vekst i firmaet? Når og hvordan skjedde det? Kan kolleger sette sitt eget merke på historien, vokser den og lever videre.
  2. Hva vil du oppnå og hvorfor?
    • Hvorfor driver dere business? Hvorfor finnes dere i markedet?
    • Stiller du deg disse spørsmålene, vil du mest sannsynlig finne glitrende setninger, og kanskje slagord og motto, som du kan bruke.
  3. Finn din egen karakter
    • Dine lesere og publikum kan ofte merke om den som skal formidle noe virker ekte og er seg selv. Derfor er det få grunner til å kopiere andres personlighet og retorikk.
    • Vær deg selv, men bruk den delen av din karakter som passer best til aktuelle lesere og publikum.
    • Definer altså dem du snakker til, se deg i speilet og fortell dem det du har å melde med mest mulig personlig innlevelse.
  4. Finn ut hvordan du vil fortelle det, og tilpass fremgangsmåten
    • Skal du tale foran en forsamling, må alt det tekniske sjekkes på forhånd. Ikke bare se i manus eller på skjermen/lerretet. Forsøk å bruk blikkontakt med folk i salen, og varier retningen og hvem du ser på.
    • Byr du på deg selv, i både retorikken og ordvalget, kan du trigge følelser og oppmerksomhet.
    • Legg en streng plan for varighet og progresjon, og følg den.
    • Skriver du en tekst, så kok den ned til et minimum av ord. Fjern alle unødvendige formuleringer som ikke styrker eller underbygger budskapet.
  5. Finn tre nøkkelord
    • Den gode, ærlige og treffende historien handler om mennesker og hendelser som oppleves.
    • En god historie beskriver utvikling og reaksjoner på tingenes tilstand. Hva er kjepphesten din, og hva driver deg? For å svare på disse spørsmålene, kan du forsøke å beskrive bedriften med tre ord – verken flere eller færre.
    • Finn de tre ordene som samlet sett forteller mest om virksomheten. Det er ikke alltid enkel dette, men resultatet vil kunne tydeliggjøre historien og kommunikasjonen.
  6. Vær bevisst dine gode og dårlige historier
    • Samle dine ansatte for å finne ut hvilke fortellinger de har om bedriften de jobber i.
    • Hva sier ledelsen, regnskapsavdelingen og andre? Har de samme oppfatning? Det er summen av dette som blir til ditt brand. Derfor gjelder det å kjenne alle fortellingene, for å finne hva du best kan fokusere på.
    • Deretter bør du tenke strategisk på hva du vil oppnå. Kjenner du de negative historiene, har du muligheten til å nedsnakke de dårlige mytene eller eventuelle usannheter om din bedrift.
  7. Ledelse og fortellerkunst
    • Tenk strategisk på hvordan dette skal brukes i bedriften. Lær dine mellomledere og kolleger å fortelle de ekte historiene.
    • Mange medarbeidere vil kopiere sine sjefer, og viderefortelle deres historier. Dette kan også spre seg.
    • Men fortellingen må komme innenfra hos den enkelte. Det er ikke bare en etikett og oppskrift som skal klistres på den enkelte. Likevel må utgangspunktet være bedriftens kjernefortelling.

Husk at en god historie ikke er noe du får, men noe du har. Du må fortelle sannheten i en interessant og engasjert forpakning. Definer målgruppen din og husk hvem du snakker til. Detaljene i en historie danner ofte bilder i hodene på leserne eller publikum. Derfor er detaljene og fargeleggingen viktig. Men husk samtidig å skjære bort unødvendige ord og fyllmasse. Lykke til!

Ukategorisert

Klar tale i endringskommunikasjon

Det kreves både lederstyrke, grunnlag og kunnskap for å beslutte endringer. Endringer blir oftest godt planlagt og tilrettelagt. Men en strategisk plan og gjennomføringsplan for kommunikasjon av endringen(e) er i mange tilfeller fraværende eller temmelig tynn i utforming og presentasjon.

close up photo of man wearing black suit jacket doing thumbs up gesture
Kroppsspråk: Positiv attityde, kroppsspråk og grafisk innpakning er viktig når du kommuniserer endringer. (Foto: Lukas Pexels.com)

Ikke glem kroppsspråk og grafisk innpakning

Klar tale og klart språk er ikke alltid så opplagt som det burde være. Tydelig kommunikasjon starter med konklusjonen, eller hovedbudskapet. Deretter et slags ekstrakt av hva som skal skje, før man underbygger med de viktige detaljene som danner grunnlag for forståelse og aksept. Det fire spørreordene hva, hvem, hvordan og når må alle besvares tydelig.

Uklarhet og usikkerhet skaper alltid grobunn for spekulasjoner som kan redusere effektiviteten internt. Eksternt kan uklar kommunikasjon, i sin ytterste konsekvens, føre til tap av viktige kunder. Derfor er endringer så viktig å kommunisere tydelig. Klar tale og klart språk er essensielt.

Men husk også at selvtillit, selvsikkerhet og kroppsspråk må stemme med ordene. I muntlig kommunikasjon mennesker imellom er ulike signaler som ikke er bokstaver en veldig viktig del av budskapsformidlingen. I den skriftlige varianten gir retorikk, oppbygning, bruk av grafiske elementer og bilder tilsvarende kroppsspråkets virkning.

Lær av feil andre har gjort

Enkelte ledere er dyktige på endringskommunikasjon, mens andre fortsatt har litt å lære. Gode og dårlige erfaringer og eksempler kan være nyttige. Her er fire vanlige lederfeil som kan dukke opp når noe endres:

  1. Det legges for mye vekt på hva det dreier seg om, og for lite på hvorfor endringen skjer.
  2. Kommunikasjonen handler mye om hvorfor endringene er bra for bedriften, og lite om hvorfor det er bra for kunder og ansatte.
  3. Det er ofte ullen og vag forklaring på hvorfor endringen gjøres.
  4. Ofte er det for lite forklaring om hvorfor skjer endringen akkurat nå.

Hvis de ansatte har fått kunnskap og oversikt over hvorfor det skjer, er det mye lettere å få støtte og få med seg folk. Uansett hvor godt fundert og forretningsmessig smart en endring er, så er du ikke i mål før ansatte, kunder, marked og samfunnet rundt bedriften har forstått budskapet. Er endringen i tillegg forankret (internt) og akseptert, har endringskommunikasjonen vært effektiv og tydelig.

slippery foot dangerous fall
Lær av feil: Mistak andre har gjort, kan du godt lære av. Har du sklidd på underlaget tidligere, unngår du det forhåpentligvis neste gang. (Foto: Pixabay Pexels.com)

Hvem vil du egentlig nå i kommunikasjonen?

Først og fremst må du definere hvem du ønsker å nå. Budskapet bør i stor grad være det samme mot ulike målgrupper, selv om intern informasjon og medvirkning i endringene selvsagt stikker dypere. Men tilpasning, innpakning og personifisering av budskapet er så viktig at du må tenke flere tanker parallelt. For mange bedrifter kan målgruppene grupperes slik:

  • Internt
  • Kunder og marked
  • Samfunn

Deretter kan du lage en matrise og sikre at kommunikasjonen tilpasses de ulike målgruppene og de ulike delbudskapene. Ofte er det nemlig flere delbudskap som skal og må ut. Tabellen under er også en nyttig sjekkliste både for hvor kommunikasjonen skal, og timingen i det som skjer. Rett budskap til rett til kan være avgjørende, særlig overfor medier og samfunnet for øvrig.

Endring Internt Kunder og marked Samfunn
Skifte av leder
Nedskjæringer
Ny strategi
Oppkjøp/fusjon
Organisering
Ny storkontrakt
Produktnytt
Kriser  

Slik lykkes du med kommunikasjonen

De betydelige endringene i bedriften tar du regi og kontroll over, og husk at kommunikasjonen er en viktig del av det. Omdømmet du møysommelig har bygget opp må beskyttes. Tynn endringskommunikasjon kan skade bedriftens omdømme, mens en fyldig og god variant kan styrke det. Her er fire råd og tips til hvordan du kan opptre tydelig og ryddig:

man in red crew neck sweatshirt photography
Deilig suksess: Lykkes du med endringskommunikasjonen, kan du smile tilfreds både på egne vegne og for alle det gjelder. (Foto: Bruce Mars Pexels.com)

  • Virkeligheten må være felles

Forventer du at ledere, ansatte og omverden skal forstå og akseptere endringen, er det viktig at virkelighetsforståelsen er den samme. Da unngår du unødvendig motstand og motkrefter som kan ødelegge for de gode intensjonene.

  • Lag en plan og vær konsistent

Alle ulike interessenter og påvirkere må være kartlagt. Du må sørge for en kommunikasjonsplan og nødvendig informasjonsmateriell. Det kan også være en fordel å øve på presentasjoner sammen med nøkkelpersonell. Har dere en felles historie som formidles så likt som mulig av alle involverte, blir budskapet og kommunikasjonen mer troverdig.

  • Tid og timing

Å sette av tid er opplagt i teorien, men ikke alltid i praksis. De som skal kommunisere bør ha fokus på dette like før, på dagen det gjelder som mest, og i dagene som følger. Husk å ikke undervurdere behovet for tilstedeværelse internt og med samarbeidspartnere. Og når mediene ringer, må du ha den tiden de behøver. Timingen er helt essensiell i endringskommunikasjonen. Tenk så fatale føler det kan få, hvis budskapet lekker ut i feil retning til feil tid. Lekkasjer kan skape grobunn for rykter og spekulasjoner. Så kort som mulig tid mellom informasjon til ulike målgrupper er oftest fornuftig.

  • Tilgjengelighet

Både internt og eksternt kan det være smart med en slags «hotline-funksjon». Et telefonnummer, en person, eller et sted man kan få svar på spørsmål. Som leder bygger du tillit og omdømme hvis du viser at du ønsker å svare på spørsmål og oppklare uklarheter. En nøkkelperson internt kan ofte avlaste deg hvis trykket blir for stort. I så fall må dere ha nøyaktig samme budskap og historie. Enkelte ønsker ikke for mye medieomtale, men noen ganger er det umulig å styre hva som kommer på trykk eller ikke. Har du planlagt godt og er tydelig, øker sjansene for at du har kontroll på medienes vinklinger.

Etablering

Her og nå starter et nytt yrkeskapittel

Takk for at du leser på nettsiden!
Jeg har tenkt på det veldig lenge. Allerede da jeg forlot IT-bransjens business-liv i 2003 og ble en av samfunnets årvåkne vaktbikkjer i journalistikken, tenkte jeg at veien videre ville gå til kommunikasjonsfaget i en mer kommersiell innpakning. Men svært høy trivsel og mange samfunnsnyttige oppgaver, førte til at planen ble lagt på vent. Helt til nå. Fordelen er at jeg har fått lommene fulle av en masse ny og nyttig erfaring. Nå tenker jeg at all denne erfaringen, både strategisk og operativt, skal komme mine nye samarbeidspartnere og kunder til del. Jeg har vært svanger med Halvorsen Media veldig lenge, og nå tar jeg skrittet fullt ut for å drive min egen lille virksomhet.

Det handler ikke bare om å legge lure planer og finne effektive virkemidler for at en eller annen bedrift skal bedre sitt omdømme eller selge mer. For meg handler iveren etter å hjelpe andre med det jeg kan, om å dele kompetanse i et både forretningsmessig, samfunnsmessig og menneskelig perspektiv. Jeg er nå en gang skrudd sammen slik at jeg er interessert i ulike mennesker, deres idealer og ståsted i samfunnet.

Dette er for meg grunnleggende for å forstå hvordan kommunikasjon fungerer. Respekt for uenighet, andres syn, tolkninger og forståelse er det som danner grunnlaget for vellykket kommunikasjon. Det er ikke gitt at det du sier eller skriver, er det samme som andre hører eller leser. Det høres kanskje komplisert ut, men kommunikasjon handler om å forstå og å bli forstått. Og for å få til det, er det mange flere skjær i sjøen enn man aner. For å fortsette på den metaforen: Med tydelig språk, kunnskap og kommunikasjon kan du navigere ganske trygt på alle klodens hav og blant mange milliarder mennesker.

I min verden handler det om å forstå, og å bli forstått.

«God kommunikasjon er like stimulerende som en kopp svart kaffe, og er omtrent like vanskelig å sove etter.» – A. M. Lindbergh

achievement adult agreement arms
Photo by rawpixel.com on Pexels.com

Ukategorisert

Slik fanger du leserens oppmerksomhet

Når du skriver, så skriver du vel for å bli lest?cropped-pexels-photo-802412.jpeg

Ønsker du oppmerksomhet og mange lesere, er det smart å kjenne til hvordan en journalist tenker og jobber. Her er noen virkemidler og momenter du bør tenke på når du skriver for å bli lest:

Definer hvem du skriver for

Spørsmålet hvem du egentlig skriver for, er veldig viktig å stille seg. Skal du forklare en organisasjonsendring for ansatte i din bedrift? Skal du skrive en artikkel til nettsiden om et nytt og revolusjonerende produkt? Skal du redegjøre for en uheldig hendelse? Skal du motivere kolleger, salgsapparatet, forhandlere eller kundesenteret? Skal du beskrive bedriftens status i et månedsbrev? Eller skal du lokke nye og eksisterende kunder til å bli med på et arrangement? Vinklingen av teksten og de ulike poengene vil naturlig måtte tilpasses de du skriver til. Du må altså definere målgruppen. Forsøk å se for deg personene bak målgruppen, og legg deg på en stil som passer dem.

Er du veldig bevisst hvem du skriver for, er det mye enklere å skrive presist og treffe dem på en fengende måte. Språkbruken kan også med fordel tilpasses målgruppen. Ikke gå for langt utenfor din egen språkdrakt og din egen fortellerstemme, men forsøk likevel å bruk språklige virkemidler som fanger oppmerksomheten hos dine definerte lesere.

Din personlige stemme er og blir ditt varemerke. Det er derfor mye bedre at du noterer gode stikkord innenfor ditt emne, enn at du leter på nettet og finner gode formuleringer som du kopierer fra andre. Research er selvsagt viktig, men ikke la det gå på bekostning av det du allerede kan og vil skrive. Dine faste lesere skal kunne kjenne igjen ditt språk og din formidling fra sak til sak. Våger du å være litt personlig, støtter du samtidig din egen identitet og integritet som en interessant skribent.

Slik starter du

Start jobben med å skrive ned ideen og hovedbudskapet i to setninger. Du må ha krystallklart for deg hva du ønsker å fortelle, og ikke fravike planen mens skrivelysten herjer som mest.

black and white blackboard business chalkboard
Idé: Start med å klargjøre ideen om hva du vil. (Foto: Pixabay  Pexels.com)

Nå skal du bare tenke på å få det sagt. Ikke spar på godbitene, men fortell det viktigste først.  Vær dessuten objektiv når du skriver og formidler. Er du for subjektiv faller leserne av ganske kjapt, og du vil jo aller helst at leseren skal få med seg alt, ikke sant?

Journalister streber oftest etter å skrive interessant, meningsfylt og relevant. De leter etter det pussige og bemerkelsesverdige. Gjerne også det ukjente eller hvert fall det som ikke er allment kjent. Slik bør du også tenke når du starter skrivearbeidet. Informasjonen du formidler bør være åpen, eksakt og hurtig tilgjengelig informasjon.

Tenk også på søkemotoroptimalisering. Google ønsker relevant, konsis og presis tekst. Det gir deg noen fortrinn når potensielle lesere er på nettsøk etter lesestoff innenfor ditt kompetanseområde. Ikke gå rundt grøten. Leseren vil se poenget, deretter argumentene og kildene eller referansene. Derfor bør du også passe på å legge inn lenker og referanser til kildene dine. Dette vil øke troverdigheten, i tillegg til at leseren kan finne fordypningsstoff andre steder.

Få ut det viktigste først

En god og fengende tittel er viktig for at lesere skal gidde å lese videre i saken din. Du må beskrive hva det handler om med færrest mulig ord, som går inn på én linje. Forsøk å sette innholdet på spissen og tenk på oppsiktsvekkende og lokkende ord i hovedbudskapet. Bygg gjerne tre fire alternative hovedtitler og sammenlign dem før du velger den rette. Eller test dem på en kollega.

Det er smartest å skrive tittelen først, basert på hva du vil melde. Noen faller for fristelsen å tenke at de skal skrive saken først, og deretter finne den rette overskriften. Har du en klar og god tittel før du skriver ingressog brødtekst, løper fingrene mye lettere over tastaturet når du skal skrive resten.

Når tittelen er klar lager du en ingress, som er det nest viktigste etter tittelen. Det er en sammenfatning av de viktigste poengene du skal skrive om. To eller tre setninger er nok. Leserundersøkelser viser at mange lesere forsvinner underveis. Derav journalistenes iver etter å fortelle det viktigste først. Det hjelper lite om du har verdens beste gullkorn langt nede i teksten hvis halvparten av dine lesere ikke henger med så langt i saken. Du har sikkert flere gode poenger enn du har plass til i ingressen. Da må du tenke deg grundig om og prioritere. I journalistikken har man et uttrykk som lyder «kill your darlings». Det gjelder både når du prioriterer poeng, velger innholdselementer og når du har flere argumenter enn strengt tatt nødvendig for å fremme ditt hovedsyn.

De viktige leserinngangene

Leseren din farer ofte raskt over strukturen og ting som stikker seg frem visuelt i saken. Vi kaller det leserinnganger, altså at leseren skal lokkes inn i saken gjennom flere alternative veier inn til hovedteksten. I tillegg til hovedtittel og ingress, har vi også undertittel og bildetittel. Undertittelen er et stikkord eller veldig kort tittel som markerer nytt kapittel, nytt innhold eller argumentasjon. En bildetittel står foran en bildetekst, som er under bildet eller illustrasjonen. Bilder og bildetitler er også gode leserinnganger eller sitatuttrekktoppunkter som skaper lyst til å lese mer. Bruk bilder og grafikk for å skape et godt visuelt inntrykk. Det ligger også mye i uttrykket «et bilde forteller mer enn tusen ord». Men bildet må beskrives i form av en bildetittel (gjerne bare ett ord) og en bildetekst. Undersøkelser viser at mange leser bildeteksten før de eventuelt går løs på selve saken eller brødteksten.

Et sitatuttrekk, er et grafisk triks for å fremme et viktig synspunkt. Det er en mening og setning som i tillegg til å stå i brødteksten, kopieres og plasseres med større skrifttype et annet sted i saken. Målet er selvsagt å fange leseren gjennom et interessant utsagn eller spissformulering. Gjennom bevisst strukturering av innholdet kan de ulike stoppunktene falle ganske naturlig på plass.

Når vi skumleser en sak, får vi med oss først og fremst:

  • Avsnitt
  • Overskrifter og undertitler
  • Lenker og henvisninger
  • Punktlister
  • Uthevede ord
  • Sitatblokker eller sitatuttrekk

Ha dette i bakhodet når du komponerer og strukturerer budskapsformidlingen og det grafiske bildet du skal gi leseren.

Din språklige verktøykasse

background blank business craft
Verktøy: Språket er det absolutt viktigste verktøyet ditt. (Foto: Pixabay on Pexels.com)

Innholdsmarkedsføring (content marketing eller inbound marketing) etterligner journalistikken. Tidligere ble dette kalt tekstannonser eller tekstreklame. På samme måte er det også mange andre skribenter som har tatt etter den journalistiske måten å skrive og formidle på. Rett og slett fordi det fungerer, og at man ønsker å bli lest. Akkurat som en journalist, bør du tenke på flere andre virkemidler også. Det holder ikke å fange leseren hvis den samme leseren henger seg opp i en rekke skrivefeil og ulogiske formuleringer:

  • Grammatikk og tegnsetting er viktig. Få gjerne hjelp av en kollega med friske øyne til gjennomlesingen. Når du leser din egen tekst på skjermen kan det være at du leser det du hadde i hodet da du skrev teksten, ikke alltid det som faktisk står der. Skriver du ut saken din på papir og leser manuskriptet, er det faktisk lettere å finne skrivefeil og plundrete formuleringer enn ved å lese på skjermen.
  • Varier bruken av ord. Selv om det norske språk er ganske ordfattig, i forhold til for eksempel engelsk, finnes det alltid et synonym eller en måte å skrive om formuleringen din på. Starter du hyppig setninger med det samme ordet (jeg, det, etc.) bør du endre ord og variere.
  • Skriv gjerne en del av teksten din før du leser tilbake for å endre og rette skrivefeil. Du får lettere flyt på den måten. Dette handler om arbeidsvaner, og der må du finne ut hvordan du selv jobber effektivt.
  • Ikke vær redd for å redigere og kappe ned teksten Det er som en god suppe eller saus i matlagingens kunst – det blir bedre og mer smak når du koker ned litt.
  • Tekstreklameer ikke stuerent for journalister og medier, men ingen kan nekte deg å tenke som en journalist, og etterligne måten å presentere innholdet på. Det er lov å lære av dyktige formidlere.
  • Journalistisk kompetanseer viktig for innholdsmarkedsføring og skrivekunsten generelt.
  • Ikke gå rundt grøten. Leseren ønsker å se poenget først, deretter argumentene og kildene eller referansene.
  • Bring inn den menneskelige stemmendin i saken og språket ditt.
  • En god metaforer verdt hundre ord. En klisjé teller tilsvarende i minus.
  • Sett punktum når du ikke har mer å si.