Ukategorisert

Kunnskap skal deles

Det hjelper lite å være ekspert på noe hvis du tviholder på kunnskapen din og aldri deler den med noen. Kunnskap er også handelsvare, så du behøver nødvendigvis ikke gi bort din ekspertise helt gratis. Men relasjonsbygging i forretningslivet er ofte basert på at men deler noe kunnskap, og tar betalt for noe annet.

Noe av den mest verdifulle kunnskapen en liten bedrift kan snappe opp gratis, finner man i ulike nettverk og sosiale samlingspunkter. Heldigvis er de fleste mennesker skapt slik at de har behov for en viss sosial kontakt. En hyggelig samtale ved kaffeautomaten eller i kantina fører ofte til at to personer deler informasjon. Noen ganger kan en setning eller to, føre til ideer og ny kontakt, som igjen blir business. «Er du god på det? Jeg har selv en kunde som leter etter en som deg». Slikt sett kan en vennlig henvisning drive virksomheten din videre, til nye kunder.

Jeg startet nylig opp min nye virksomhet Halvorsen Media. Først tenkte jeg at hjemmekontor ville være dugelig for meg de første månedene. Men så fikk jeg tips om et hyggelig kontorfellesskap i Sarpsborg sentrum. Der fant jeg en god blanding av spennende småbedrifter og næringsdrivende, og kunne gjerne flyttet rett inn. Selv om jeg er handlekraftig, vurderer jeg oftest flere alternativer før jeg slår til på noe som virker bra. Neste skritt var å legge ut en kjapp melding på Facebook med teksten: «Kjenner jeg noen som kjenner til et kontorfellesskap eller lite krypinn for mitt nye lille firma? Helst sentrumsnært i Sarpsborg».

Etter to dager hadde jeg tittet på og vurdert hele syv aktører som hadde ledig kontor til meg. Jeg endte opp i Hafslund Kunnskapspark, rett ved Sarpsfossen og Sarpsbrua – på Hafslund-siden. Her sitter jeg sammen med mange andre småbedrifter, i eget solid kontor på 17 kvadratmeter i vakre omgivelser. Bygningen er oppført i 1930 og var tidligere hovedkontoret til kraftkonsernet Hafslund. Her er det med andre ord tatt mange både gode og kraftige beslutninger. Her har mennesker jobbet og møtt hverandre gjennom 89 år. Og mye har garantert vært gratis informasjonsdeling og sosialisering som har ført til business.

I Hafslund kunnskapspark holder 19 ulike bedrifter hus, fra store Sweco til lille Halvorsen Media. Vi har to kaffemaskiner i fellesområde, posttjenester, fellesprinter og skanner, møterom, kantine i toppetasjen og mye mer. Jeg jobber selvsagt endel ute hos kundene mine. Men når jeg er her på kontoret, setter jeg stor pris på fellesskapet og de mange ulike mennesketypene og bransjene som er representert her. Flere av dem jeg deler lunsjpausen med føles nesten som kolleger. Vi deler kunnskap daglig. Om været, politikk, samfunnsoppgaver, idrett, kultur og masse annet. Det sosiale samværet er både trivelig og viktig. Og innimellom er det en som kjenner en som….. Ja, det kan føre til oppdrag.

Byr man litt på seg selv og deler kunnskap, så får man noen ganger litt igjen også. Det er bra, spesielt for oss som jobber i det som kalles kunnskapsbransjer. Ha en kunnskapsrik dag.

Ukategorisert

Godord eller ordforurensning?

Ord: Ord kan skape kontakt, hvis det ikke er for mange av dem. (Photo by Pixabay)

Grensen mellom spenstig språk og språkstøy

Den gode og fengende teksten er nøkkelen til effektiv kommunikasjon. Men nøkkelen er ikke alltid like lett å kopiere fra person til person. Til det er språk et altfor personlig verktøy. Det språket som flyter lekende lett i den enes penn, kan gå på tverke hos en annen. Viktigst er det å bruke sin egen stemme, sin egen språkdrakt og sin egen naturlige uttrykksform.

Bokstaver: Bokstavenes rekkefølge betyr nesten alt. (Photo by Pixabay)

Det viktige førsteinntrykket

Gode tekster er ikke så enkelt som mange tror. Det er sjelden vare. Ganske ofte er tekster fargeløse, upersonlige og kanskje litt kjedelige også. Har du et viktig og godt budskap, er det synd om leseren din faller fra og stopper lesingen bare etter et par setninger.

Førsteinntrykket sies å være veldig viktig første gang to mennesker møtes. Med tekster er det akkurat på samme måten. Klarer du ikke å fange oppmerksomhet eller appellere til noe med en gang, har du kanskje forspilt muligheten før du er skikkelig i gang. 

Lær dette av nyhetsjournalister. De er ofte mestere på å spisse en tittel og ingress, slik at du blir dratt videre i teksten av både lyst og vilje. Men husk også at teksten lenger ned skal levere og innfri forventningene du har skapt i tittelen. Hvem har ikke irritert seg over en avistittel som ikke er helt på grep med selve saken?

Bruk gjerne mellomtitler

En lang tekst kan virke uoverkommelig, spesielt om du som leser har dårlig tid. Her har jeg brukt en liten mellomtittel for at du skal skjønne hva de kommende setningene handler om. På den måten skaper du litt luft, nye leserinnganger, og muligheten til å skanne sakens titler og mellomtitler før du avgjør om du leser videre.

En mellomtittel er et forvarsel. Er det et relevant nøkkelord, eller et godord, hjelper den deg som skribent til å fenge leseren. Du kan også få egenhjelp til å strukturere teksten ved å bruke korte mellomtitler. Du belyser flere delemner hver for seg i teksten din. Disse tipsene gjelder primært tekster som beskriver en slags nyhet eller informasjon. Skjønnlitteraturen deler ikke opp på denne måten. Der er kapitlene lengre, fordi teksten skal flyte uforstyrret – og ikke minst at leseren av en bok er villig til å spandere mye mer tid enn leseren av en sak på en nettside.

Mye ordforurensning

Støy: Dagens samfunn har overproduksjon av ord og kommunikasjon. (Photo by Pixabay)

Dagens samfunn har overproduksjon av kommunikasjon. Man konkurrerer om oppmerksomheten i medier og på mange andre arenaer der informasjon deles og mennesker møtes eller følger med. Mengden av tekst, lyd, video og andre kommunikasjonsformer har blitt så stor at det for mange oppleves som forurensning og støy. Epost har blitt en veldig effektiv, nyttig og vanlig kommunikasjonsform både i jobb og privat. Problemet nå er at epostmengden har vokst seg så enormt stor at det er vanskelig å holde fokus og klare å følge opp alle oppgaver som deiser ned i fanget ditt fra epostboksen.

Derfor oppleves ord noen ganger som slitsomme. Det blir for mange av dem, rett og slett.

Titler, oversikt og språklige fargenyanser er veldig viktig for at folk skal lese det du skriver. Denne teksten kan være et eksempel i seg selv, og enkelte vil mene at jeg kunne skrevet dette med færre ord for å nå leserne effektivt. Men det er ikke bare mengden som teller. Det er flyten i språket og hvor interessant du uttrykker deg også. Skriver du interessant og har godt språk, gidder leseren å henge med lengre.

Fem kjennetegn ved gode tekster

  1. Interessant og relevant.Tenk på den du skriver for. Funn ut hvem du henvender deg til, og forsøk å se for deg en person så tydelig og godt definert som mulig. Da blir det enklere å justere språkets enkelhet eller kompleksitet. Du må bruke ord og begreper som leseren forstår, og unngå for mange faguttrykk og fremmedord hvis du ikke skriver til en ekspert på feltet. Skriv for leseren din, ikke for sjefen eller andre du kan ønske å imponere. Treffer du på karakteristikken av leseren og språket du fører, blir teksten din raskt mer interessant og relevant.
  2. Velskrevet.Vi snakker om flyt i språket når en tekst er lett å lese. Husk å ikke bruke for lange setninger. Leddsetninger kan kanskje deles opp i flere setninger. Adjektiver piffer opp språket slik at leseren kan se for seg innholdet i bilder. Men ikke bruk for mange av dem, så det blir pompøst. En god tekst treffer leseren.
  3. Anslag.En sterk åpning betyr alt. Du fanger leseren i en overskrift eller tittel, samt en inngang som pirrer leseren til å fortsette.
  4. Nyheter.Teksten din bidrar forhåpentligvis med noe nytt for leseren. En original tanke eller en idé beskriver gjerne en nyhet. Forsøk å trekke frem det du tror er nytt, nyttig og verdifullt for leseren.
  5. Personlig stemme.Du er den du er, så ikke forsøk å bytte språkdrakt til en person som ikke kler deg. Teksten treffer leseren når den kommer innenfra deg. Derfor er det viktig å jobbe med å finne sin egen stemme. Trener du på å uttrykke deg på din personlige måte, vil du over tid fenge flere lesere. Gode tekster er et resultat av individuell kreativitet. Diskuterer du teksten din med mange andre for å få forbedringsinnspill, kan du miste det viktige personlige preget. Utvikler du selvtillit for eget språk, behøver du kanskje heller ikke å la andre foreslå for mange forbedringer. Da er du selvgående.
Ukategorisert

God PR eller god reklame?

Det handler uansett om å få ut et budskap som blir forstått.

Budskap: Uansett om du kaller det PR eller reklame, er det viktig å velge kanaler og innhold som gjør at du blir forstått. (Foto: Negative Space on Pexels.com)

Veldig mange tror at en PR-rådgiver holder på med reklame. Begreper som markedsføring, reklame, PR, informasjonsarbeid og kommunikasjon har mye til felles. Selv om alle begrepene hører hjemme innenfor kommunikasjonsfaget, er det mange ganger markante forskjeller i betydning og innhold. 

Her skal vi se litt på reklame kontra PR. Reklame er som oftest kommunikasjon man betaler for. PR kan man enten gjøre selv, eller leie inn konsulenter som koster penger. Men får man budskapet inn i mediene på redaksjonell plass, betaler man ikke noe for dette.

En interessant nyhet

PR er forkortelse for Public Relations. Man kan drive PR for et arrangement, en bedrift, en forening, en person, et prosjekt og mye annet. Det handler om å informere og påvirke mulighetene til å nå sine mål. Informasjon og samfunnskontakt er vesentlig i PR-arbeidet. Planlagt strategisk kommunikasjon med omgivelsene, som kunder, ansatte, leverandører og folk utenfor bedriften, er vesentlig for generell opplysningsvirksomhet og omdømmebygging.

For mange bedrifter er pressemeldinger en viktig form for PR. Man vil nå ut med informasjon om produkter, nyheter og det man selv mener er viktige hendelser. Likevel er det ikke alltid nok å skrive en pressemelding på den måten man tror mediene vil ha det. Slik at de med minst mulig arbeidsinnsats kan gjøre det om til en nyhetssak. Redaksjonene har sine kriterier for hva som er en god nyhetssak, og det faller slett ikke alltid sammen med det du mener er en viktig nyhetssak. Husk at du er temmelig subjektiv og ser verden fra ditt ståsted når du har noe å melde. Redaksjonene er nok mer objektive, og forsøker etter beste evne å finne mangfold, spenning og nyhetsverdi i de sakene de ender opp med.

Gratis-kanaler eller betalt

Annonserer du i aviser eller på Facebook, koster det penger. Om det er en klassisk annonse med grafisk utforming, eller en tekst som beskriver det du reklamerer for, betaler du uansett for den plassen og den oppmerksomheten du får. Klassisk markedsføring og annonsering har ikke mistet sin verdi, selv om mange har klokkertro på nyere metoder som innholdsmarkedsføring og Inbound Marketing, som har blitt ganske «hot». Enkelte mener at dette bare er «keiserens nye klær» – eller nye begreper på metoder som er brukt i mange år. Den store forskjellen nå, er at bakenforliggende datasystemer kan fange opp veldig mye om hva folk leser, hvor lenge og hvor ofte. På den måten kan innholdsmarkedsføring (i form av tekst, lyd eller video), virke som en mer objektiv produktinformasjon. Altså noe som folk finner frem til selv gjennom søk på nettet. Men bak dette igjen har det åpenbart seg gigantiske forretningsområder for teknologi- og informasjonsselskaper. Kanalene er ikke helt gratis når du må betale for søkemotoroptimalisering og kjøpe deg frem i køen av de mange som vil ut og frem med sitt budskap.

Enkelt og forståelig

Kommunikasjonsarbeidet handler, uavhengig av metoder og kanaler, om å bli forstått slik man ønsker å bli oppfattet. Møysommelig jobb med å beskrive produkter, nyheter og hendelser vil lønne seg i det lange løp. Å dele opp nyhetene slik at man ikke forteller for mange nye ting på en gang, er også smart. Det er bedre å få oppmerksomhet mange ganger på ulike ting, enn å få masse oppmerksomhet bare en gang.

Så må du vurdere om du selv er den beste til å foredle budskapet og omforme det slik at det treffer mange. Gjerne også så presist som mulig. Det kan også være at rådgivere eller andre har et bedre nettverk og kunnskap om hvor budskapet skal ut, gjennom hvilke kanaler og hvor ofte. 

Jeg har møtt mange mennesker som ikke helt ser at deres business eller hverdag kan bli interessant kunnskap for uinnvidde eksterne mennesker. Gjennom å fortelle verden om det du selv brenner for, kan du fort skape noen ambassadører som hjelper deg på PR-veien. En ekte stolthet hos kolleger og ansatte er ofte gull verdt i PR-sammenheng. Og husker du på dette i hverdagen, og har gode informasjonsrutiner, behøver ikke PR bli dyrt heller.

Omtale er viktig for de aller fleste. All PR er ikke nødvendigvis god PR, men det er enklere å legge merke til og huske de som blir omtalt og sett.

På trykk: Aviser er ikke hva det var i papirformat. Men aviser lever fortsatt i beste velgående på nett, og er en viktig kanal for nyheter. (Foto: Pixabay on Pexels.com)