Både når du skriver og når du snakker kan det skje at du nullstiller et godt argument eller mening før du vet ordet av det. Ordet «men», spesielt etter et lite komma, kan snu det meste på hodet. Spesielt i muntlig tale kan dette ordet være skummelt. Det tipper jeg du også har opplevd.

En snuoperasjon

«Det foredraget ditt var veldig bra, men jeg er litt usikker på om alle forsto det». En slik kommentar kan være ment som skryt. Likevel vil det oppstå tvil, og kanskje kommentaren til og med oppleves som kritikk. «Du skal få lønnsforhøyelsen du ba om, men vi må se an salget ut året først». Her vil ordet «men» legge en demper på gleden og jubelen – det er det ingen tvil om. Det kan være smart å formulere seg på en annen måte, så fremt det ikke er en tilsiktet kommunikasjonsform.

Men kommuniserer ofte en negativ motsetning eller hindring. Ordet kan fungere som en snuoperasjon i setningen. Faktisk som et motargument for det du har sagt eller skrevet. Vær derfor ekstra bevisst og oppmerksom. Hvis du ikke vil nedvurdere personen eller det du skriver om, så forsøk andre formuleringer. Samtidig er ordet men brukt mye av skribenter og debattanter for å balansere argumentasjonen og ikke være for bastante. Da kan det fungere bra. Særlig hvis man vekter ulike argumenter for og i mot. Da kan budskapsmottakeren forstå at du ikke vil frem til en entydig påstand, og ikke er påståelig eller trekker en for rask og bastant konklusjon.

Vokt deg også for å ytre uekte forståelse for et synspunkt. «Jeg er helt ening med deg, men…..». En slik uttalelse kan irritere folk hvis den sammen med øvrig kommunikasjon som uttrykk og kroppsspråk ikke virker ekte. Rent retorisk vil den ved gjentatt bruk virke som en tillært floskel som ikke betyr noe som helst. Da er det bedre å la være å si eller skrive det.

Fra minus til pluss

Et men kan noen ganger også hjelpe oss til å redde en situasjon. På samme måte om man nullstiller en mening med dette ordet fra positiv til negativ, kan det også være motsatt. «Det kunne være vanskelig å henge med i foredraget ditt, men fy søren så bra og viktig innhold». I en slik formulering kan man redde inn situasjonen som starter med kritikk. Det kan faktisk virke bedre med en setning som snus fra negativt til positivt, enn en setning som vrir seg fra positivt til negativt. Slutten av formuleringen står ofte igjen som sterkere enn starten.

Det aller viktigste å tenke på når du i løpet av en setning kjapt vrir fortegnet med et liten men, er å være saklig og reflektert. Ordet i seg selv kan være litt skummelt, samtidig som det bekrefter klokskap og bevissthet om at det finnes ulike meninger om det meste. Husk også at kroppsspråket ofte forsterker både det positive og det negative når du ytrer deg muntlig og synlig for folk.

Ekte beklagelse

Forleden chattet jeg med kundesenteret hos en teknisk leverandør. Jeg la ikke skjul på det jeg mente var en firkantet og lite kundevennlig måte å håndtere min sak på. Derfor tenkte jeg at jeg ville gi min ærlige tilbakemelding, og skrev: «Jeg synes det er dårlig service, og får lyst til å si opp avtalen når jeg blir håndtert sånn». Og svaret gjorde det ikke bedre, med leverandørformuleringen «Jeg beklager at du føler det slik, men vi kan ikke unngå feil fra tid til annen». En slik beklagelse blir sjelden oppfattet som ekte.

Mange er redde for å beklage eller si unnskyld. Men noen ganger er det mye enklere, samtidig som du blir oppfattet som menneskelig og imøtekommende. Hvis du beklager eller unnskylder deg, og budskapsmottakeren ikke tror at det er ekte, virker det ofte helt motsatt.

Vær likevel varsom med å bruke begrepet «å legge seg flat». Begrep som er mye brukt i samtiden, og blir til trendord, kan smitte og brukes såpass mye at det kan oppfattes som en floskel. Hvis du beklager deg i tide og utide, kan det også virke mot sin hensikt. Resultatet kan bli at du oppfattes som vinglete og usikker. Variasjon i bruk av ord og uttrykk er ofte en vinneroppskrift i kommunikasjon.