Å bli sett og hørt, er ikke nødvendigvis det samme som å bli forstått
Forfatter: Svein A. Halvorsen
Allsidighet, breddekompetanse og strategisk forståelse står nok sterkere enn nerden innen et spesifikt fagområde. Trives veldig godt med de tre elementene tall, bokstaver og musikknoter.
Femte utgave av magasinet sarpingen er i postkassene til abonnenter av Sarpsborg Arbeiderblad. Du kan også lese magasinet og enkeltsakene på magasinets nettside.
Fredag 28. februar kommer magasinet sarpingen, utgave #4, i postkassene til abonnenter av Sarpsborg Arbeiderblad. Les om Aage og mange andre kjente og ukjente sarpinger. Fra fredag morgen kan sakene dessuten leses på www.sarpingen.com. Papirmagasinet kan også hentes hos Isarpsborg på torget i Sarpsborg.
2020 blir et veldig spennende år for aktører i mediebransjen. Nyhetshungrige mennesker har mange kanaler og plattformer å velge mellom. Her kan du lese om hvilke trender som kan påvirke deg i 2020:
I Norge har vi stor appetitt på informasjon og nyheter. Og formidlingen vår er av det faglig fremste. Mange medieaktører utenfor Norge ser til de største norske mediehusene når de staker ut kursen for fremtidens nyhetsformidling.
Vår kultur- og likestillingsminister (medieminister) Trine Skei Grande ønsker at idealene og demokratiet skal løftes gjennom mediene i 2020. Hun ønsker at den offentlige debatt skal styres gjennom objektive prinsipper. Men de kommersielle kreftene i en mer globalisert medieverden har blitt så sterke at selv en mektig minister i regjeringen Solberg ikke kan bestemme så mye som hun ønsker.
I denne artikkelen skal vi se hva 2020 kan by på i følgende medieperspektiver:
Lineær-TV (tradisjonelle sendinger der TV-kanalen og distributøren bestemmer hva og når ting skal sendes) vil fortsette å miste tilhengere. Posisjonen svekkes og antall tradisjonelle TV-tittere vil falle videre. I Norge er vi i verdenstoppen med rundt to timer daglig TV-konsum, og endringene påvirker oss alle.
Schibsted utfordrer Dagens Næringsliv.DN har gjennom mange år vært den største og beste kilden for næringslivsnyheter. Nå skal den nettbaserte nyhetskanalen E24 utfordre DN, og med 30 nye årsverk viser de at de virkelig vil noe med satsingen. Det blir spennende å se resultatet.
Papir-avisene vil falle videre. Når norske aviser rapporterer opplag og lesertall, er tallenes tale de siste årene tydelige. Avislesere beveger seg gradvis vekk fra papir og over på digitale flater. E-avis er en slags mellomting mellom den tradisjonelle papiravisen og nettavisen. For lesere som følger en nettavis tett, vil den digitale e-avisen ofte være «gammelt nytt». Å lese nyheter i en digital versjon av det som egentlig er en papiravis, er et mellomsted for leseren på vei bort fra papirproduktet.
Digitale abonnenter blir det derimot flere av. I 2019 hadde norske aviser over 900.000 nettavisabonnenter. Veksten de to siste årene var formidabel, og den vil fortsette. Men nettavisene må også pleie kundeforholdene bedre for å demme opp for stagnasjon og kundelekkasjer. VG Nett er hele Norges digitale bjellesau i nyhetsbransjen. VG+ (den betalte delen av VG Nett) rundet 200.000 abonnenter i desember, og er Norges desidert største digitale abonnementsavis. Veksten var på drøye 14 prosent på 11 måneder, og VG+ har hatt flere kraftige vekstår på rad. Dette forteller mye om betalingsviljen for gode nyheter og journalisthåndverk.
Global konkurranse på nyhetsmarkedet tiltar. Særlig de yngre nyhetskonsumentene forholder seg til en digital verdensomspennende nyhetstidsalder. Norske mediers særegenhet utfordres av det internasjonale markedet for nyheter, og ikke minst de enorme aktørene som driver sosiale medier.
Færre papiravisutgivelser er en trussel og en trend som kan gi mindre volum og mangfold av lokale nyheter for folk som ønsker å oppdatere seg lokalt via papiravisa. Halden Arbeiderblad har allerede en lang periode sendt ut papiravisa til sine abonnenter bare fire dager i uka, mot seks tidligere. Tirsdag og lørdag er det ikke lenger papiravis, mens nettavisen leverer hver dag. Det er ventet at flere lokalaviser vil følge denne trenden.
Bare hver tredje postkasse i Sarpsborg får nå papiravisen Sarpsborg Arbeiderblad. De drøye 7.000 papiravisabonnentene er en stadig mindre andel av antall sarpinger, og nå er det altså rundt to av tre postkasser som ikke får papir-SA. Men mange leser bare digitalutgaven. Det at færre får papiravisen påvirker også lokalavisenes inntekter fra reklameaviser og innstikk i papiravisen.
Lokalt engasjement skapes av lokalavisen. Ofte settes dagsorden, og lokale aviser kan i sterk grad påvirke politiske beslutninger og mye av det som skjer gjennom godt søkelys på viktige saker og lokal debatt. Riksavisjournalister jobber med de kuleste nasjonale sakene, mens lokalavisjournalister jobber tett på lokalsamfunnet. Lokalavisjournalister er med på å forme lokalsamfunnet.
Betalte nyheter er en del av det kommersielle samfunnet vi lever i, selv om fakta og objektivitet heldigvis råder i Norge. Færre papirutgivelser, mindre journalistressurser og færre tunge nyheter gjør at lesere også søker andre nyhetskilder. Lokalavisen er fortsatt viktig, men er i ferd med å bli mindre enerådende for mange lesere. Lesere får færre gode gratisnyheter i nettavisene. De betalte nyhetene betales gjennom abonnement. Annonsører gir også inntekter til lokalavisene, også stadig mer innholdsreklame. Det siste er informasjon laget med journalistiske metoder, som betales av oppdragsgiver. Innholdsreklame kan være like objektiv og sannferdig som tradisjonell journalistikk, men noen har betalt for å få det på trykk.
Sosiale medier startet som vennligsinnede sosiale digitale arenaer, i utgangspunktet for privatpersoner. Etter hvert har disse oppdaget og skapt enorme inntekter gjennom nye forretningsmodeller. For annonsører er det i den digitale verden mye enklere å målrette og måle markedsføringen, enn i tradisjonelle medier som avis og TV. Man slipper dyre undersøkelser og beregninger. Fasiten kommer fortløpende og temmelig eksakt. Derfor spiser de internasjonale gigantene som Facebook, Google, Apple og mange flere stadig større andeler av norske annonsebudsjetter.
Facebook er kanskje mer presset nå, men er fortsatt det største sosiale mediet for godt voksne målgrupper. De har røket på noen bøter både i USA og Europa den siste tiden. Facebook fortsetter å presse tradisjonelle medier og tar store jafs av annonsemarkedene. Nå er det planlagt å fjerne synlige likerklikk, men det er lite sannsynlig at slike grep vil påvirke Facebook som annonsekanal. I 2020 kommer også mulighet for direkte netthandel.
Snapchat er mediet for de litt yngre enn Facebook-markedet. Aktøren har det litt tyngre økonomisk, men er veldig populær i Norge. Her kommer det også annonser og netthandel fremover.
Instagram er eid av Facebook, og tar nå markedsandeler fra morselskapet. Her kommer også netthandel.
TikTok er en kinesisk tjeneste som treffer de yngste. Det finnes også mange nye mindre lignende sosiale medier, og det er vanskelig å si hvordan bildet ser ut om fem år. Markedene i Asia er enorme.
LinkedIn er mye mer anonym, og brukt som forretningsnettverk. Mange oppfatter LinkedIn som lite innovativt og ikke så effektivt for annonsører.
Twitter har skjulte brukertall og er ganske små i Norge. Mediefolk er kanskje de som twitter mest, i tillegg til fotballbransjen.
Unge mennesker har et helt annet forhold til TV-boksen enn sine foreldre. Staten, gjennom rikskringkasteren NRK har nå tatt konsekvensen av dette ved å forandre lisensprinsippene helt fra 2020. Inntektene som skal sikre objektive og gode nyheter og programmer gjennom NRK kommer nå som en skatt. Internett og strømme-TV flytter TV-seerne over fra lineær-TV, hvor program og sendetidspunkter var fastsatt. Nå er det mer brukeren som velger tidspunkter og sitt eget innhold.
Disney er en gigantisk aktør som kaster seg med full tyngde inn i strømme-TV-verden. På få år er konsernet villig til å investere 3-4 milliarder US-dollar for å få en sterk posisjon.
Netflix og mange andre strømmeleverandører har allerede blitt store aktører. Nå kommer også annonsefinansiert strømme-TV. De største aktørene vil være med abonnementsbetaling, mens nye mindre vil få annonsefinansiering.
Store slag kommer til å oppstå mellom kringkastere og TV-distributører fremover. Det betyr at kanalpakker vil endre seg, og at enkelte plutselig kan miste kanaler de er interesserte i å ha – grunnet forhandlinger og slag mellom de store aktørene i bransjen.
Norsk mediebransje, og spesielt avisenemå løse et dilemma temmelig raskt. Og i lokalavisene er situasjonen enda mer pressende rundt hvor inntektene stammer fra. Bransjer som har hatt gode marginer i mange år har brukt tradisjonelle markedsføringsmetoder for en veldig stor andel av markedsføringspengene.
70 prosent av inntektene i norske aviser kommer fra papiravisa. Det jobbes iherdig med å øke inntektene fra digitale plattformer, men her har de internasjonale gigantene som Facebook og Google allerede forsynt seg romslig av kaka.
Lokalavisene har enkelte steder så mye som 40-50 prosent av sine inntekter fra dagligvarebransjen. I takt med at papiravisopplaget faller, reduseres også dagligvarebransjens interesse for storstilt annonsering og bilagsbrosjyrer som innstikk i avisene. Man når etter hvert en for liten andel av postkassene gjennom lokalavisa. Kanskje bransjen etter hvert kommer med egne utgaver på papir, eller at det dukker opp nye aktører.
Dette burde jeg startet ett år tidligere. Med Halvorsen Media har oppstartsåret 2019 resultert i en rekke spennende oppdrag for gamle kjente og nye spennende kontakter. Som gründer med stor oppdragsmengde og gode inntekter i oppstartsåret, må jeg bare uttrykke min takknemlighet til alle samarbeidspartnere. For meg har det vært et utrolig givende år. Så lenge alle mine kunder har uttrykt tilfredshet og betalt regningene til forfall, tar jeg det som gode attester og bekreftelser.
Halvorsen Media kan tilby en rekke tjenester og hjelp i tilknytning til PR- og kommunikasjonsfaget. I 2019 har jeg hatt store og små oppdrag for en rekke bedrifter, kommuner og fylkeskommune. I tillegg har jeg utgitt mitt eget magasin lokalt. Sarpingen er også en suksess, med innholdsreklame og profilintervjuer av kjente og ukjente sarpinger. Jeg har skrevet om personligheter, bedrifter, byutviklingen og mye som skjer i Sarpsborg-distriktet. I 2020 vil magasinet sarpingen fortsette med å belyse trender, utvikling, fenomener og mennesker i lokalsamfunnet.
Moss blir 300 år
Jeg er også takknemlig for å ha kunnet yte rådgivning til Moss, byen som fra nyttår slår seg sammen med Rygge og feirer 300 årsjubileum i 2020. I tillegg til generell rådgivning fra undertegnede som var 1000-årsjubileumssjef i Sarpsborg, har jeg hjulpet Moss kommune med sponsorarbeid, støttespillere og fått styrket budsjettet med noen millioner kroner. Mossinger og besøkende har over 200 arrangementer å glede seg til i 2020. På nyttårsaften braker det løs med gratisfest og jubileumsåpning på Kirketorget i Moss.
Men kommunikasjonsrådgivning i ulike varianter og tekstproduksjon er mitt viktigste arbeidsfelt. Jeg har en god dag på jobben når jeg klarer å hjelpe en kunde til å forstå og bli forstått bedre og tydeligere. Internkommunikasjon, PR-arbeid, markedsføring, foredrag for ulike kunder og ulike målgrupper er det jeg brenner aller mest for å fylle hverdagen med.
Spennende oppdrag
2019 hadde mange høydepunkter for meg. Møter med svært ulike mennesker med forskjellige samfunnsoppgaver og interessefelter gir næring i hverdagen. Den brede yrkesbakgrunnen min gjør at jeg har mange erfaringer fra media og forretningslivet. Noe av dette deler jeg villig med andre. I oktober holdt jeg foredrag for smekkfull sal i Sarpsborg Næringsforening. Under tittelen «Slik tøyer du markedsbudsjettet med PR», fikk konsentrerte tilhørere innsikt i eksempler og faglig teori fra kommunikasjonsbransjen.
Ordreboken for første halvår 2020 er hyggelig lesing. Men jeg har kapasitet til mer, og vet at det kommer til å lande flere små og store oppdrag fra flere jeg er i kontakt med. Ekstra gøy blir det å gyve løs på fellesprosjekter med Schibsted. Vi har inngått samarbeidsavtale som gjør at jeg både bidrar i salgsprosessen og leverer innhold til Schibsted sine kunder. Dette betyr tilgang på landets beste markedsførings- og informasjonskanaler som E24, VG, FINN, Aftenposten og en lang rekke nettsteder. – Sammen styrker vi oss ytterligere i regionen, sier regionleder Knut Anders Blystad. Innholdsmarkedsføring/content vil jeg også jobbe mye med lokalt, gjennom magasinet sarpingen og kundeoppdrag med tekst og foto.
Jeg ønsker dere alle riktig god jul, og et fartsfylt og suksessrikt 2020. Den beste julegaven vi alle kan få, er arbeidsglede, samarbeidslyst og optimisme for fremtiden.
Den nye og spennende samarbeidsavtalen åpner markedet for Halvorsen Media og gir tilgang på Schibsteds mange kanaler og brands. Vi er allerede i gang med de to første prosjektene som skal publiseres på VG Nett. VG Partnerstudio og Halvorsen Media vil sammen fortelle gode historier på nett for felles kunder.
Du kan lese om Lise-Gro Ramdahl og flere spennende sarpinger i utgave #3 av magasinet sarpingen.
I dag får alle abonnenter av Sarpsborg Arbeiderblad det patriotiske og lokale magasinet sarpingen i postkassa. Bladet inneholder lesestoff om sarpinger, om ting som skjer, og om utviklingen i Sarpsborg.
Magasinet kan også leses på nett ved å klikke her på lenken til sarpingen. Ønsker du papirversjonen, kan du få et eksemplar hos byselskapet isarpsborg på torget.
Dette er fjerde utgave siden i sommer. Tilbakemeldingene fra både lesere og bidragsytere er formidable, og med så mange klapp på skuldra har vi fått rikelig motivasjon til å videreutvikle konseptet. Utgivere er MOOD Grafisk Design AS og Halvorsen Media.
Magasinet om sarpinger og utviklingen i Sarpsborg
sarpingen har som mål å skape stolthet og kunnskap om Sarpsborg-samfunnet hos leserne.
Magasinet distribueres som innstikk til SA-abonnenter. Man kan også få magasinet på ulike steder i Sarpsborg. Blant annet hos isarpsborg på torget.
Magasinet blir også annonsert digitalt på vg.no med geografisk styring.
Vi skriver om personligheter, bedrifter, det offentlige og spennende steder i distriktet.
Vi skal informere om ting som skal skje, vi skal trigge beboere og besøkende til nye opplevelser, og vi skal vise frem noe av det vi er aller stoltest av.
Vi belyser fenomener og trender blant folk, i bysamfunnet, næringslivet og det offentlige.
Har du lyst til å være med på dette, kan du kjøpe deg plass. Aller helst en artikkel med tekst og bilde, det vi kaller innholdsmarkedsføring. Annonseandelen i magasinet er lav, men noen annonser blir det også. Vi lager også rene redaksjonelle saker, og er vil veldig gjerne ha tips og innspill på aktuelle personer eller saker som vi kan intervjue og belyse.
De neste utgavene kommer 28. februar og 8. mai.
Den redaksjonelle delen lager vi med journalistisk metode.
Når man jobber med kommunikasjon er det viktig med høy etisk standard for budskap som skal formidles. Åpenhet er et mer moderne og fremoverlent begrep og prinsipp enn konfidensialitet.
Da jeg jobbet som journalist i mange år var etisk standard, sannferdighet og innsyn vesentlig i hele grunnlaget for jobben. Dette har jeg tatt med meg videre i jobben som mer kommersiell skribent og rådgiver. Selv om tekster formuleres og budskap bygges for å påvirke mennesker og deres handlinger, skal det være sant og godt innenfor moralens fornuftige rammer. Så kan du jo selvsagt si at etikk og moral defineres på ulike måter og fra ulike subjektive ståsteder. Derfor er det, som skribent og formidler for mine kunder, godt å kunne se til noen retningslinjer og minne seg selv på at det finnes noen grenser.
Pressen har sin redaktørplakat og sitt eget korreks Pressens Faglige utvalg (PFU). Kommunikasjonsbransjen har ansvar for at informasjonen til innbyggere og brukere er riktig og balansert. Kommunikasjonsforeningen, som jeg er medlem i, har også sitt etiske råd.
Kommunikasjonsforeningens etiske prinsipper
Kommunikasjonsforeningens medlemmer skal balansere virksomhetens mål og samfunnets krav og forventninger ved å utøve kommunikasjonsfaget med åpenhet og integritet.
En kommunikasjonsmedarbeider skal:
Fremme åpenhet og innsyn, og aktivt bidra til forståelse og den opplyste samtale.
Gi så fullstendig informasjon som mulig uten at det går på bekostning av taushetsplikten.
Kommunisere ærlig og tydelig, og være åpen om avsender, rolle, metoder og bindinger.
Utvise ansvarlighet med metoder og bruk av verktøy for analyse av brukerdata.
Tilstrebe likebehandling og gjøre informasjon forståelig og tilgjengelig.
