PR og strategisk langsiktig jobb med omdømmet kan spare virksomheten for en vesentlig porsjon markedsføringskroner. Et kjernebudskap for bedriften kan ofte være en så interessant nyhetssak at du kan få gratis redaksjonell dekning. Ikke at du skal slutte å bruke penger på markedsføring, men med troverdig PR som ikke virker overdreven kan du spare penger på budskap som treffer allmenheten.

Budskap kan løpe løpsk. Du tror du har noe fint å fortelle. Men når budskapet kommer ut, blir reaksjonene langt fra så positive som du var sikker på at de ville bli. Mange har kjent på nettop den følelsen.

Et ekte rykte
Henning Kvitnes synger «Evig eies kun et dårlig rykte», og kanskje har haldenseren rett? Et godt rykte kommer innenfra. Sannheten har en tendens til å nå frem til slutt, og det hjelper bare kortsiktig å sminke sannheten og selge på store overdrivelser. Et godt omdømme er som regel resultatet av noe man har utrettet over tid, eller hva man står for. Men de fleste vet også at et godt omdømme kan rives i små biter av en dårlig opptreden eller elendig prestasjon.

Mange har brukt det engelske ordet goodwill om immaterielle eiendeler i bedrifter. Altså verdier i selskapet som ikke er fysiske – for eksempel forskning og utvikling, varemerker, patenter, firmanavn og bedriftens omdømme. Ikke at sistnevnte nødvendigvis står bokført i regnskapsbalansen, men det har definitivt en verdi. Noen har også satt tall på omdømmefall.

Rema 1000 og Æ
Kommunikasjonsforeningen publiserte høsten 2019 en interessant sak med innsyn i Rema 1000s omdømmeturbulens. Dere husker kanskje at dagligvarekjeden møtte massiv motstand og opplevde mye medieoppmerksomhet de ikke ønsket seg vinteren 2017?

Rema 1000 fikk «hele landet» imot seg og opplevde et kraftig omdømmestup. Etter en vellykket PR-kampanje som hadde med kundelojalitetsprogrammet Æ å gjøre, opplevde bedriften stor pågang rundt hva som var på gang. Plutselig dreide alt til en offentlig debatt om bestevennstrategi. Rema skulle få færre leverandører med bedre priser. Noen leverandører ble sure, og debatten raste i full offentlighet.

I følge Kommunikasjonsforeningen fikk Rema 1000 et omsetningstall på 1,4 milliarder kroner og et kraftig omdømmetap. Litt senere på tidslinjen hadde man lært mye, fått styrket lagånden og omdømmet klatret igjen. Så mye at Rema 1000 i 2018/2019 ble kalt årets omdømmeklatrer. Hva gjorde de?

Enklere lokalt enn nasjonalt

Man slet med å nå gjennom i nasjonale medier. Derfor ble det laget en ny kommunikasjons­plattform en mediestrategi som henvendte seg til lokal­- og regionalpressen. Ole Robert Reitan reiste landet rundt. Det ble mange positive omtaler lokalt og regionalt med lokale kjøpmenn og leverandører.

Nå har det gått noen år, og kunder som handler på Rema 1000 tenker nok fint lite på Æ og bestevenn. De vil ha dagligvarer, og det finner de i Rema-butikkene. Kjøpmannskjeden han mange folk som er dyktige i sitt fag. Ikke nødvendigvis bare i kremmerfaget, men også innen markedsføring og PR.

Lærdommen var at det er enklere å få pressemeldinger på trykk lokalt, hvis innholdet er aktuelt og interessant. Lokale medier er på konstant jakt etter gode nyheter.