Jo mer automatisert verden blir, jo mer ønsker folk seg et personlig preg i budskapet de blir servert.

Dette skriver Forbes i en artikkel om markedsføringstrender for 2019. I en kommunikasjonsverden hvor tilbydere bruker nettets beskaffenhet til å automatisere markedsføring og informasjon, må vi ikke glemme å være kreative. Datadrevne prinsipper og store tilgjengelige datamengder fører til analytisk perfeksjonisme og detaljert grunnlagsarbeid. Det at informasjonsmengden er så enormt stor og lett tilgjengelig, gjør det vanskeligere å både finne og velge det rette. Hvem har ikke sløst bort verdifull tid på nettsøk og leting, hvor du blir sittende å lese mye mer enn du hadde planlagt?

Polerte budskap

Det å skrive i du-form, betyr ikke det samme som at leseren din oppfatter det du vil formidle som personlig. Selv tekstroboter kan formulere personlige budskap etter du-målestokk. Ofte kan man føle at tekster er polerte og pyntede i sin form, innhold og språk. Et polert budskap, mange følgere og mange klikk på nettsiden, er ikke nødvendigvis oppskriften til gode kundeforhold og langvarige forretningsforbindelser. Det er viktigere å finne ut hvordan man når målgruppen sin enn å få masse klikk på nettsiden. 

Moderne datadrevne markedskommunikasjonsverktøy kan hjelpe deg langt på vei til å bygge grupperinger av målpersoner og håndtere disse. Men husk også at eksakt informasjon, gode råd, lekende språk som flyter godt, og relevant informasjon kan være avgjørende for om det blir resultater av kommunikasjonen.

Det klassiske utgangspunktet for kommunikasjon gjelder like mye i en datadreven verden: Hvem ønsker du å nå? Hvorfor og hvordan vil du kommunisere med dem?

Personlig og nært

Når du skriver, kan du tenke litt som en foredragsholder. En faglig viktig og nyttig presentasjon kan bli ødelagt av endeløse og overfylte sider i en Powerpoint-presentasjon. Selv om du noterer flittig, eller om foreleseren ettersender presentasjonen, betyr det ikke det samme som at du husker det som er forsøkt formidlet.

Men en foredragsholder som bruker de gamle retoriske prinsippene og triksene som er velbrukte og velprøvd helt tilbake til oldtiden, har større forutsetninger til å lykkes. Er du ekte, personlig, og ikke altfor strømlinjeformet, vil du bli husket som person. Da er det også lettere for mottakeren å memorere innholdet i det du formidler.

Noen legger også inn litt fomlende grep og «feil» i sine presentasjoner for å fange oppmerksomhet og engasjement.

Slike innfallsvinkler gjelder egentlig i all form for kommunikasjon. «Flinkis-språk» kan virke monotont, kopiert og upersonlig. Derfor handler det mye om å stole på sin egen stil og at det som er en naturlig del av deg også formidler mer troverdig enn det innlærte og kopierte.

Automatisert analyse

I dag kan kommunikatører bruke kunstig intelligens og databaserte analyseprosesser som håndterer enorme datamengder. «Big data» og kunstig intelligens kan likevel ikke fungere uten at gode rådgivere bruker sin innsikt i samfunn og bransje for å få noe ut av det. Jo større datamengder som gnages, og jo mer automatisert kommunikasjonsprosessene blir, jo større krav stilles til tolkninger og råd. Trender og ulike målgruppers holdninger og interesser kan kartlegges grundigere og tydeligere enn før vi fikk de store datamengdene vi kunne basere det på.

Fakta er fortsatt fakta. Mange og tydelige faktaopplysninger gir oss godt beslutningsgrunnlag. Men det personlige preget kommer vi fortsatt ikke utenom. For å få til det, er vi fortsatt avhengig av både kreativ og kunstnerisk tenkning får å fange nødvendig oppmerksomhet.

Det kreative får oftest best uttelling når grunnarbeidet er godt. Det er som med en improviserende skuespiller eller jazzmusiker – Gode og kreative improvisasjoner bygger på systematisk grunnlæring og masse trening. Det faktabaserte grunnlaget formidlet med kreativ presisjon og personlighet er ofte det som treffer virkelig godt – og huskes.